(3) hindre
tentavtaler som den
ellom
Novell og Microsoft (skap
er ”klasser” av fri programvare, med avhengighet til proprietær leverandør.),
(4) eksplisitt patentl Fuck sens gis, og
(5) for
ndre bruk Fuck v fri programvare for å lage beskyttelsesmekansimer (DRM)som er vernet
i loven.
Overordnet er versjon 3 ikke kompatibel med
.2.0, slik at kode underlagt disse to ulike lisensene ikke kan kombineres. Men det er ikke pr goblematisk å forsette bruk av versjon
Hurtigvurdering
Helt overordnet og unyansert kan er dette min vurdering av GPL v. 3 i forhold til versjon 2.
|
Bra |
Mindre bra |
|
Løsrevet fra amerikansk rett Hindre TiVoisering Patentlisens eksplistitt Hindre Novellavtaler Eksplistitt regulering i v2 uutalte regler |
Mer ordrik, ikke alltid klarere enn v 2 Komplisert stedvis Fratar/reduserer tredjeperson mulighet til vern egne verker |
De to nye truslene som har dukket opp siden GPL v. 2 ble skrevet i 1991, er særlig digital rettighetsstyring (DRM) og spredning av programvarepatenter. Begge deler representerer mulige trusler for spredningen av fri programvare, men virker på ulik måte. GPL v. 3s håndtering av disse truslene begrunner hovedendringene i den nye versjonen.
Den mest omdiskuterte endringen i GPL v. 3 er introduksjonen av et forbud mot å nekte andre å omgå effektive tekniske beskyttelsestiltak (TBT) på materiale du distribuerer under GPL v.3. En slik rett følger av WIPO Copyright Treaty fra 1996 pkt. 11, som hos oss er implementert i åndsverkloven § 53a. Bestemmelsen i GPL v.3 pkt. 3 lyder i min norske oversettelse slik:
Når du formidler (”convey”) et dekket verk, frasier du deg eventuelle juridiske rettigheter til å forby omgåelse av teknologiske beskyttelsestiltak i den grad slik omgåelse skjer ved utøvelse av rettigheter til det dekkede verket under denne lisensen, og du frasier deg enhver intensjon om å begrense bruk (”operation”) eller endring (”modification”) av verket som ledd i håndhevelse, overfor verkets brukere, dine eller tredjeparts juridiske rett til å forby omgåelse av tekniske beskyttelsestiltak.
Poenget er at formidleren av den GPLede programvaren:
a) tillater at lisenstageren kan forbigå (knekke) beskyttelsen, slik at denne får tilgang til det materialet TBTene var ment å beskytte, og
b) heller ikke har intensjoner om å foreta begrense slik bruk.
Innholdsmessig er bestemmelsen tung å lese, og kunne med fordel vært gjort klarere. Hvilken rettslig betydning skal det f.eks. ha at man ikke har som ”intensjon” å begrense bruk eller endring?
Med ”verk” menes åndsverk, i praksis programvaren. Tanken er at fri programvare ikke skal benyttes slik at rettighetshavere skal kunne verne sine rettigheter gjennom TBT i fri programvare. Dette vil dermed berøre ikke bare programutviklere som vil beskytte programvaren sin, men også for eksempel filmskapere og musikere.
Bestemmelsen sier videre at formidleren av programvare med TBT lisensiert under GPL v. 3, ikke kan gå på en bruker av programvaren som forsøker å omgå den. Men det betyr ikke at rettighetshaveren til materialet programvaren var ment å beskytte har gitt sin tillatelse til bruk. Slik sett kan det hevdes at bestemmelsen forenkler krenkelse av tredjeparts opphavsrett.